Farbror Byron er 11 år!

Skal si det faktisk har skjedd ganske mye siden sist, og jeg har en ekstrem trang til å fortelle. Men det får vente. For i dag skal vi feire at bestefar er 11 år!! Ok da, så er ha ikke ekte bestefar, men han kunne vært det. Mamma og pappa sier at han er verdens kuleste hund etter meg, og det sier jo ikke så rent lite. Og så er han en slik som alle bare må være glad i, det går ikke an å la vær. Så her er han, gamlefar sjøl. Byron som bor hos gammelmatte på Ascendings som jeg og har stjålet bilde fra:Gi Kudos til denne saken!

Min venstre bak-labb

Den venstre bak-labben min er såååå på vei opp i sofaen nå, jeg lirker den litt etter litt mens jeg ni-koser mor og far med de myke ørene mine. De skjønner ingenting! Med den tidsplanen jeg følger nå tror jeg bak-labben vil være der innen februar. Da begynner jeg å jobbe rompa opp i saligheten. Og den høyre bak-labben også. Har allerede prøvd det, men her skjønner dere at det gjelder å være tålmodig og ta en og en hundekroppsdel om gangen slik at de får vendt seg til det. Og de myke ørene, valper, bruk de myke ørene, da dåner folket! Jeg må jo si også at det begynner å bli på tide at menneskene forstår at stuebordet er til for tyggebeina mine slik at jeg slipper å bøye meg helt ned til gulvet. Hvis de protesterer har jeg jo flott og sterk hale nå, perfekt til å sveipe ned flere av porselenskoppene deres.

Gi Kudos til denne saken!

Pappa har forlatt meg, mamma passer på

Pappa har dradd sin vei. Satt seg i bilen og kjørte. Snakket først om at han var glad i meg, at det ikke var noe jeg hadde gjort og at han ville tenke på meg hele tiden. Det hjelper ikke! Jeg sitter igjen her med mor, som bare driver å synger og spiller piano så jeg får gnagsår i ørene, og far får lov til å jobbe og preike og møte mange gøye folk i Stavanger. Jeg er faktisk ganske flink å intervjue folk! Og til å sjekke om de har pølsebiter! Når han kommer tilbake skal jeg sørge for at han får en stri tørn. Skal bjeffe, hoppe, pistre og røyte over hele han. HA!
Gi Kudos til denne saken!

Det er drømmen som teller!


Idag er det bare drømmen som gjelder. Den søte drømmen om å løpe på åpne enger med en pinn i munnen og vind i ansiktet. Om turer som beriker kropp og sjel, slik at jeg kan bygge overskudd til å ha tussebyer når jeg er i stuen hjemme. Og blomster! Tenk på markblomster dere! Å vandre i skogslysningen og bare kjenne på duftene mens biene summer omkring og lager deilig honning som kan stjeles når den står på kjøkkenbordet. Ja, det er i sannhet en skjønn drøm. Men virkeligheten er at far ligger i sengen og er syk, mor jobber og jeg kjeder vettet av meg. Takk og pris at jeg fikk verdens beste bein i går!

<a href=”http://bloggurat.net/minblogg/registrere/970d08be7150c8d5a24b02669369f68169dc57ae”>Bloggurat</a>
Gi Kudos til denne saken!